Diamant: karat og hva TW/SI betyr

En diamant vurderes etter fire ting som på engelsk begynner på C: carat, cut, colour og clarity, altså vekt, slip, farge og renhet. Sammen avgjør de hvordan stenen ser ut og hva den koster. To stener med samme vekt kan ha svært ulik pris, avhengig av de tre andre.

Hva betyr TW/SI og W/SI?

På prislapper og i produktbeskrivelser står diamanten ofte i kortform, for eksempel «0,10 ct W/SI» eller «0,50 ct TW/VS». Tallet er vekten i karat. Har ringen flere diamanter, er det gjerne vekten av alle til sammen. Bokstavene før skråstreken er fargen på den nordiske skalaen, der TW er Top Wesselton (F–G) og W er Wesselton (H). Etter skråstreken kommer renheten. SI betyr små merker du som regel ikke ser uten lupe, og VS betyr enda mindre merker. Noen skriver det uten skråstrek, som TWSI, WSI eller TW-SI. EC bruker WSI på 1914-serien, som står i butikken nå.

Karat og størrelse i millimeter

Karat (ct), på engelsk carat, er vekten på en diamant. Én karat er 0,2 gram, altså 200 milligram. Ordet stammer fra frøene til johannesbrødtreet (carob), som før i tiden ble brukt som lodd fordi man mente de veide nokså likt.

Én karat deles i 100 poeng. En diamant på 0,50 ct er «50 poeng», ofte kalt en halvkarats.

Målene under gjelder runde briljanter. En oval eller prinsesse med samme vekt har andre mål.

Store diamanter er mye sjeldnere enn små, så prisen stiger bratt med vekten. En sten på 1,00 ct koster langt mer enn to på 0,50 ct, selv om vekten er den samme. Legger du deg rett under et rundt tall, for eksempel 0,90 i stedet for 1,00 ct, får du nesten samme størrelse for tydelig mindre penger.

Karat brukes også om gull, men der betyr det hvor rent gullet er, målt i 24-deler. Mer om det i guiden om karat på gull.

Slipen gir gnisten

Slipen betyr mest for hvordan diamanten oppleves. En dyktig sliper former stenen slik at lyset fanges opp og kastes rundt inni og tilbake mot øyet som gnist. Er slipen dårlig, virker selv en fargeløs, ren diamant matt og livløs, og kan se mindre ut enn den er.

Slip vurderes fra Excellent (best), via Very Good, Good og Fair, ned til Poor. GIA gir slipkarakter bare til runde briljanter.

Fasongen er formen stenen er slipt i. Den klassiske runde briljanten har 57 fasetter og er slipt for mest mulig gnist. Prinsesse, oval, smaragd og andre fasonger har sitt eget uttrykk, og der ser gullsmeden på hvor godt stenen er slipt innenfor formen.

Fargeskala fra River til Cape

En hvit diamant graderes etter hvor fargeløs den er. Internasjonalt (GIA) går skalaen fra D (helt fargeløs) til Z (svakt gullig). I Norden bruker vi i tillegg egne navn:

Jo større diamanten er, desto lettere ser øyet et svakt gulskjær. Sitter stenen i gult eller rødt gull, kan en litt lavere fargegrad se helt hvit ut, fordi fatningen tar bort inntrykket av gulskjær.

(Fargede diamanter, som gule, brune og de sjeldne blå og rosa, graderes etter en helt egen skala og følger ikke denne.)

Renhetsskala fra lupe-ren til Piqué

Nesten alle diamanter har små naturmerker, kalt inneslutninger (inne i stenen) eller overflatemerker. Renhet sier hvor få og hvor synlige de er, vurdert under 10 gangers forstørrelse. GIA-skalaen, fra renest til minst ren:

• FL / IF: feilfri eller innvendig feilfri (i Norden ofte kalt lupe-ren, LC).
• VVS1 / VVS2: svært, svært små merker, vanskelige å se selv under lupe.
• VS1 / VS2: svært små merker.
• SI1 / SI2: små merker.
• I1 / I2 / I3: merker som er lettere å se, i Norden kalt Piqué (P1, P2, P3).

For de fleste holder det at diamanten er øyeren, altså at merkene ikke synes uten lupe. Det gjelder som regel fra SI-klassen og oppover.

Slik prioriterer du på et budsjett

Vil du ha mest mulig diamant for pengene, ta det i denne rekkefølgen.

1. Slip først. Det er her gnisten sitter. Ikke gå under Very Good.
2. Renhet som er øyeren. VS eller en god SI holder. FL og IF ser du ikke forskjell på med det blotte øye.
3. Farge etter fatning. Top Wesselton eller Wesselton (F til H) ser hvitt ut. Skal stenen i gult eller rødt gull, kan du gå et hakk lenger ned uten at det synes.
4. Vekt til slutt. Se gjerne på stener litt under 0,50 eller 1,00 ct.

Sertifikat fra GIA og andre laboratorier

Et sertifikat er en uavhengig laboratorierapport som beskriver de fire C-ene for akkurat den stenen. Mest kjent er GIA, og IGI og HRD i Antwerpen er også mye brukt. Fra rundt 0,30 ct er det lurt å få sertifikat med. Da vet du hva du kjøper, og rapporten er god å ha den dagen stenen skal verdivurderes.

Labdiamant eller naturlig diamant?

En laboratoriedyrket diamant, ofte kalt labdiamant eller lab grown, er en ekte diamant. Den er rent karbon og like hard som en naturlig diamant, bare dyrket i et laboratorium. Labdiamanter graderes etter de samme fire C-ene, og koster gjerne klart mindre. Selgeren skal alltid opplyse om en diamant er laboratoriedyrket.

Imitasjoner som cubic zirconia (CZ) og moissanitt er helt andre materialer, som bare ligner på diamant.

Er diamanten uknuselig?

Diamant er det hardeste naturlige materialet vi kjenner, øverst på hardhetsskalaen med 10 av 10. Derfor ripes den nesten ikke. Et hardt, uheldig slag i en bestemt retning kan likevel få den til å sprekke eller flise seg. Ta av ringen ved tungt arbeid. Fatningen som holder stenen, kan bli slitt eller løs med årene, så la verkstedet se på den av og til.

Diamanter blir fine igjen av lunkent såpevann og en myk børste. Hele oppskriften står under stell av gullsmykker.

Vil du se på diamanter?

Diamantringene fra HeleneV står med prislapp i monteren, og du kan godt prøve dem. EC, som vi har mye av, lager også diamantringer, og akkurat nå står EC 1914 Limited Edition framme: øredobber, anheng og ring med WSI-diamanter i hvitt eller gult gull. Finner du ikke forlovelsesringen du ser for deg, kan den tegnes og lages på verkstedet. Ringstørrelsen kan du måle hjemme med ringmåleren vår før du kommer.

En diamant du har arvet, kan vi taksere. Butikken er medlem av Norges Gullsmedforbund og godkjent taksørbedrift.

Vanlige spørsmål om diamanter

Hva betyr TW/SI på en diamant?

TW står for Top Wesselton, en farge som tilsvarer F–G på GIA-skalaen. SI er renheten og betyr små merker du som regel ikke ser uten lupe. En enstensring merket 0,25 ct TW/SI har altså en diamant på 0,25 karat med den fargen og renheten. W/SI, ofte skrevet WSI, er Wesselton (H) med samme renhet.

Er labdiamanter ekte diamanter?

Ja. En labdiamant (laboratoriedyrket) er ekte, med samme grunnstoff og egenskaper som en naturlig, bare dyrket i laboratorium. Den koster som regel mindre, og selgeren skal alltid si fra om at det er en labdiamant. Cubic zirconia og moissanitt er imitasjoner, laget av helt andre materialer.

Hva koster en diamant på 1 karat?

Det kommer an på slip, farge og renhet, men for en naturlig sten må du regne med fra noen titusen kroner og oppover. En labdiamant med samme vekt koster klart mindre. Ringene i butikken står med prislapp, så det enkleste er å komme og se.

Er diamant et grunnstoff?

Nei. Diamant er et mineral som består av rent karbon, og det er karbon som er grunnstoffet. Grafitt er også rent karbon, men er bløtt.

Hvilken farge diamant er dyrest?

Av de hvite diamantene er de helt fargeløse (River, D–E) dyrest. Blant fargede diamanter er blå og rosa blant de sjeldneste og dyreste, mens brune og gule er vanligere.